
Da var denne praksis perioden over, og før første gang synes jeg det er trist. Trivdes såååå godt der. Fantastiske pasienter, kollegaer og som dere ser...huskatten Ruspus!
Ruspus, han bor egentlig hos noen borti veien, men elsket å komme til oss. Hoppet inn gjennom vinduer og sa godt i fra der han masjerte nortover gangen mot vaktkontoret....mjau mjau mjau...her kommer jeg for å få og gi kos!!!!! En utrolig herlig katt. Jeg har funnet på navnet Ruspus da. Vet ikke hva han heter.
Fikk veldig gode tilbakemeldinger fra min veileder, alle ansatte og legen. Men det som varmet mest, var da pasientene kom og sa at mitt smil og min omsorg var det som lyste opp en ellers så hard og tung dag. De kaller meg for engelen på Montebello. Vet ikke helt om det er sånn jeg vil være, men godt at jeg kunne være en ressurs for andre som har det vondt.
Noen pasienter kommer jeg aldri til å glemme, noen liksom kryper inn i deg og jeg kommer aldri til å glemme dem. Noen tar jeg med i bønnene, for de virkelig trenger noe godt i livet. Mange skjebeber...mye vondt i verden!
Jeg skal på intervju der da, så håper på å få en fast 25 % stilling, helgejobb. Med muligheter til ekstra vakter, så blir mer enn 25 %. Får nå mer permisjon av SAS, løpende til jeg er bra nok til å fly igjen. Må få inntekt snart, og det forstår endelig SAS også. Har fått nye såler igjen, som er litt bedre enn de gamle. De MÅ funke, om ikke er det to operasjoner i vente (25.000 kr) og det passer ikke når en er på utskikk etter ny jobb. Vil bri frisk uten operasjoner. Kryss fingrene alle sammen.
Ellers gleder jeg meg til jul nå jeg, jeg vil pynte allerede, men gubben vil vente, ha ha. Hallo, det er jo november og snart jul.......