Under comments har Gard skrevet riktig nummer til meg, bare trykke og lese...og sende meg en sms om dere vil.
Internett tillgangen her er daarlig, i dag fikk jeg laane en pc hos mor i huset, men de har avsluttet sitt internett abonement, noen dager igjen bare, pga gutta flytter ut av huset og hun trenger ikke internett. Da maa vi ta taxi til byen og internettcafe. Men de tar ikke usb stix saa blir vanskelig aa legge ut bilder og hente/sende skoleoppgaver. Men leter fortsatt i byen etter en losning.
Tusen takk til alle som har skrevet comments, blir helt rort her i Afrika, alle er saa herlige og savner dere alle sammen. Spesielt Gard (sefølgelig) og min nye familie og haandballjentene!! Martin gullet mitt (tatatata) og familien min. Alle er i mitt hjerte!
fredag, januar 26, 2007
I trappa paa Katutura State Hospital
Her i trappa har vi "tea breake" hver dag, hvor vi moter de andre studentene. Her sammen med Lise (til h), som vi har vlitt godt kjent meg og er mye sammen. Lisbeth og Malene er de to jentene jeg reiste sammen (til v og midten). Sykehuset i bakgrunnen.Paa barneavdelingen
Bilder i fra forrige uke, store barn. Moses som sitter i vognen er 8 aar og like stor som barnet ved sidenav, som er 2 år. Moses kunne 4 spraak og lerte Norske ork kjapt. Godt hunor selv om han aldri kan leke normalt med andre barn eller gaa paa skolen. Hadde en muskelsykdom.
Tittei
Enda en uke er gaatt og masse opplevelser rikere. Kom hjem fra Swakop som var kjolig og godt om nettene, saa fikk vel varmesjokk igjen her, så alle tre hadde en varm voken natt her igjen.
Bor naa hos en afrikansk familie, en grei familie med en kone som er vaar mamma hele dagen. Kan vaere litt slitsomt i lengden tror jeg. Vi leie et rom i et lite hus paa tomten her, og det er et lite fint svommebasseng ogsaa her. Det er deilig. Familien er velstaaende her, faren i huset jobber i parlamentet, er en eller annen sjef og embetsmann for noe! De har en datter (adoptert) og tre sonner. Moren, Altea, er ogsaa sykepleier, men jobber paa universitetet med utdanning. Vi imponerer vel naar vi sitter her og skriver oppgaver paa kveldene.
I to dager var vi paa en ortopedisk kirurgisk avdeling. Mange beinbrudd og rare greier. Jenter som hadde bebebe i lodd, for aa strekke ut benet, og masse annet rart. Morsomste vi opplevde var aa faa kaffe inne paa mini kjokkenet til de som deler ut maten. De ville gi oss det for aa imponere, og de var veldig morsomme aa prate med. Ellers hadde jeg en jente som snakket klikk sprok, som sang for meg paa hennes spraak. Men det som gjorde mest inntrykk var en liten jente som hadde vert i en bilulykke, hardt skadet. Hun hadde to flotte foreldre som satt med henne og de ville jeg skulle vere med paa en bonn for henne. Vi holdt paa sengen og med lukkede oyne (jeg motte titte litt da om jeg gjorde som dem) og pappaen ba lenge, paa engelsk. Jenten var helt nydelig. Senere naar foreldrene var borte grot hun og var redd, da sovnet hun nor jeg kom og holdt henne i handen. Annen opplevelse var et stygt aapent beinbrudd.
Selve preoperative sykepleien saa vi ikke noe til, pasientene ble plutselig hentet og levert tilbake fra operasjon, uten at noen av pleierne brydde seg. De sitter som regel paa baken og studentene jobber og gir pleie og omsorg. Ikke informasjon og veiledning og forklaring paa hva som skal se og medikamenter som skal gis. Vi skal ha praksis i operasjonsstuen senere og da faar vi se hva som skjer videre med pasientene.
Hygiene messig er det helt utrolig daarlig. Hver dag ”duster ” vi avdelingen her og der, drar utover alle bakteriene og annet skitt og deler litt med alle…samme klut og samme vaskevann i isolater og smitterom, samme vann saa i 6 mannsrommene osv. Vannet er kun kaldt og godt og brunt etter hvert. Ikke nodvendig aa si at vi bruker hansker unner dette tullet. Ved stell av pasientene brukes en klut til kroppen og en i rumpa, egne kluter og de er ekle. Samme klut uten vask hver dag! Vi bruker masse hansker, godt vi har med egne, for ellers hadde vi ruinert hospitalet!! Her om dagen mistet en soster en propp til veneflonen paa gulvet, og den trillet ca 6 meter i bakterier og dritt, den plukket hun opp og satte paa igjen. I Norge kaller vi en propp usteril bare en kommer borti tuppen! Meget farlig og uforsvarlig hygiene her! Bekkene som brukes for sengeliggende pasienter blir og kun skyllet i kaldt vann og lagt paa hylla til nestemann!
De to siste dagene denne uken har vi vert paa en dagklinikk for barn. Christa som vi hjalp forste uken med mat og kleer jobber her! Fine dager med masse leerdom. Men ogsaa her funker ting ikke helt som det skal. Mordene kommer kl 7 og stiller seg i ko, dorene opnes kl 8 og forste mann inn osv. Forst registrerer vi barna og veier dem, saa venter de i rekker paa legen. Han ”dukker plutselig opp” en eller annen gang! I dag kom det en ruslende kl 12. Mange slitne barn og voksne paa de benkene da, og barn som var syke smittet hverandre videre osv osv…ikke bra! Faat sett masse babyer og barn som har tatt blodprover og satt veneflon, smaa babyhender med smaa aarer. Masse taarer og skrik, men maa jo tenke paa at det er til dems beste. Sykeoleierne er kjempeflinke til aa ta testene paa dem. Ofte maa vi vere fire voksne for aa holde fast et barn naar provene skal tas, ekkelt de forste gangene.
Naa er det helg og vi skal sole oss og skrive skoleoppgaver…naa visst gjore det og. Veldig varmt aa lese etter jobb, og saa trotte paa kvelden, at det er vanskelig aa gjore oppgaver naar vi ikke har fri. Saa naa faar jeg jobbe litt.
Masse klemmer fra Namibia.
Bor naa hos en afrikansk familie, en grei familie med en kone som er vaar mamma hele dagen. Kan vaere litt slitsomt i lengden tror jeg. Vi leie et rom i et lite hus paa tomten her, og det er et lite fint svommebasseng ogsaa her. Det er deilig. Familien er velstaaende her, faren i huset jobber i parlamentet, er en eller annen sjef og embetsmann for noe! De har en datter (adoptert) og tre sonner. Moren, Altea, er ogsaa sykepleier, men jobber paa universitetet med utdanning. Vi imponerer vel naar vi sitter her og skriver oppgaver paa kveldene.
I to dager var vi paa en ortopedisk kirurgisk avdeling. Mange beinbrudd og rare greier. Jenter som hadde bebebe i lodd, for aa strekke ut benet, og masse annet rart. Morsomste vi opplevde var aa faa kaffe inne paa mini kjokkenet til de som deler ut maten. De ville gi oss det for aa imponere, og de var veldig morsomme aa prate med. Ellers hadde jeg en jente som snakket klikk sprok, som sang for meg paa hennes spraak. Men det som gjorde mest inntrykk var en liten jente som hadde vert i en bilulykke, hardt skadet. Hun hadde to flotte foreldre som satt med henne og de ville jeg skulle vere med paa en bonn for henne. Vi holdt paa sengen og med lukkede oyne (jeg motte titte litt da om jeg gjorde som dem) og pappaen ba lenge, paa engelsk. Jenten var helt nydelig. Senere naar foreldrene var borte grot hun og var redd, da sovnet hun nor jeg kom og holdt henne i handen. Annen opplevelse var et stygt aapent beinbrudd.
Selve preoperative sykepleien saa vi ikke noe til, pasientene ble plutselig hentet og levert tilbake fra operasjon, uten at noen av pleierne brydde seg. De sitter som regel paa baken og studentene jobber og gir pleie og omsorg. Ikke informasjon og veiledning og forklaring paa hva som skal se og medikamenter som skal gis. Vi skal ha praksis i operasjonsstuen senere og da faar vi se hva som skjer videre med pasientene.
Hygiene messig er det helt utrolig daarlig. Hver dag ”duster ” vi avdelingen her og der, drar utover alle bakteriene og annet skitt og deler litt med alle…samme klut og samme vaskevann i isolater og smitterom, samme vann saa i 6 mannsrommene osv. Vannet er kun kaldt og godt og brunt etter hvert. Ikke nodvendig aa si at vi bruker hansker unner dette tullet. Ved stell av pasientene brukes en klut til kroppen og en i rumpa, egne kluter og de er ekle. Samme klut uten vask hver dag! Vi bruker masse hansker, godt vi har med egne, for ellers hadde vi ruinert hospitalet!! Her om dagen mistet en soster en propp til veneflonen paa gulvet, og den trillet ca 6 meter i bakterier og dritt, den plukket hun opp og satte paa igjen. I Norge kaller vi en propp usteril bare en kommer borti tuppen! Meget farlig og uforsvarlig hygiene her! Bekkene som brukes for sengeliggende pasienter blir og kun skyllet i kaldt vann og lagt paa hylla til nestemann!
De to siste dagene denne uken har vi vert paa en dagklinikk for barn. Christa som vi hjalp forste uken med mat og kleer jobber her! Fine dager med masse leerdom. Men ogsaa her funker ting ikke helt som det skal. Mordene kommer kl 7 og stiller seg i ko, dorene opnes kl 8 og forste mann inn osv. Forst registrerer vi barna og veier dem, saa venter de i rekker paa legen. Han ”dukker plutselig opp” en eller annen gang! I dag kom det en ruslende kl 12. Mange slitne barn og voksne paa de benkene da, og barn som var syke smittet hverandre videre osv osv…ikke bra! Faat sett masse babyer og barn som har tatt blodprover og satt veneflon, smaa babyhender med smaa aarer. Masse taarer og skrik, men maa jo tenke paa at det er til dems beste. Sykeoleierne er kjempeflinke til aa ta testene paa dem. Ofte maa vi vere fire voksne for aa holde fast et barn naar provene skal tas, ekkelt de forste gangene.
Naa er det helg og vi skal sole oss og skrive skoleoppgaver…naa visst gjore det og. Veldig varmt aa lese etter jobb, og saa trotte paa kvelden, at det er vanskelig aa gjore oppgaver naar vi ikke har fri. Saa naa faar jeg jobbe litt.
Masse klemmer fra Namibia.
fredag, januar 19, 2007
Egentlig forste mail, before den fra Swakup!
Hei alle sammen.
Ja naa er jeg her i Namibia, i hovedstaden Windhoak. Her er det varmt!!!
I dag var vi hos Christa, en dame som driver et prosjekt frivillig for hiv rammede mammaer med babier og barn. Hun deler ut melkepulver, erstatning for brystmelk, samt mat og kler til barn. I Namibia er alle modre paalagt aa amme de første fire monedene, uansett. Da blir barna smittet av hiv. Men Christas innsats for de fattige er helt enorm. Hun har stott på i flere aar, deler ut dette en gang i moneden. Hennes innsats for de hiv rammende gir mødrene mulighet til a gi barna erstatningsmelk og slippe a amme. Hun er en sykepleier som jobber på Katutura hospital, 12 timer hver dag, har tre barn selv, og driver denne organisasjonen. Mirakelkvinne.
Mange av barna er fantastisk nydelige, trist aa se de som er syke. De store nydelige øynene er lyset i ansiktet deres. Ble veldig glad i gutten Andreias, han er 8 aar og veide 11 kg. Han paa bildet. Han var veldig syk. Tuberkulose og hiv, samt hjertet slo for fort, og han hadde tydelige tegn paa oksygensvikt, kronisk lungesykdom. Dette saa vi fordi neglene hans var store og runde. Legene var ikke serlig optimistiske, samt Christa sa ”only God can help him”! Men hun tror, samtidig gir hun ikke opp de vanskeligste tilfellene. Hun har fått tak i noen homøopat medisiner, draaper, som styrker immunsystemet. Hun har testet disse på noen barn med god virkning. En liten gutt slet med sovevansker og sluttet og spise pga tuberkulose medisiner. Naa er han fin igjen, samt et tvilling par kunne ikke gaa, for de var saa smaa og svake, na er de i turbofart rundt over alt. Det er nydelig aa se, at barn er barn, uansett land og kultur.
Paa mandag skal vi begynne på sykehuset, Katutura. Det blir veldig spennende. Vi bor for øyeblikket sammen med ti andre norske studenter, og naar jeg hører om deres opplevelser, gruer jeg meg og gleder meg. Det er mye annerledes og mye grusomt aa se, samt gode øyeblikk ogsaa. Taarene og smilene kommer om hverandre. Litt morsom kommentar: vi blir kalt for doktorer der, for vi har uniformer, og de lokale tror vi er det fordi vi er hvite.
I kveld skal vi grille litt med studentene og lære afrikansk dans av noen ansatte her…tja, det skulle vært filmet, ha ha. Nydelig musikk er det her, kjøpt en Namibisk cd med hjem. Ellers er det varm her (gjentagelse) og siden det er regntid har det faktisk regnet og tordnet litt paa kveldene her, men det er bare deilig for natten blir friskere. Jeg er nesten ikke ute i solen på dagen, da dette er for varmt. Masse faktor hele tiden. (Lisbeth er rød som en tomat). Så brunfargen lar seg vente, men har tid igjen til å brune meg da. Den 19 januar flytter vi til et anneks med svømmebasseng, da skal det bli lettere aa sole seg, naar en kan kjøle seg litt ned. Her er det ikke basseng, og murer rundt hele huset, saa vinden kommer ikke til heller. Skulle egentlig bo på Boxen, men ombestemt oss, da det er så fullt der naa, mye fester og braak konstant. Vi flittige studenter, som vi er, skal jo ha fred og ro til oppgaveskrivning!!!! Om vi saa vil ha litt braak, kan vi jo tusle innom. De ti andre norske skal bo der. Så vi får besøke dem, samt ta dem imot i huset vaart naar de trenger avkobling! I huset har vi faktisk et eget hus med kjøkken, tar bilder og sender senere. I mens får vi bo her paa NAMAS, Namibian assosiation of Norway. Trygt her, mur rundt hele huset, gitter på alle dører og vinduer, samt alarmer osv og en vakt som er stasjonert 24 timer i dognet. Høres nesten ut som det er skummelt her, men det er det ikke. Det er skummelt ute naar det er morkt, og om en gor alene. Unngaar en det, er det trygt. Det var mer kriminelt her for to aar siden, men etter at det kom en ny president har det roet seg her.
Ja, dette var det for i dag. Legger ut to bilder på bloggen, fra besøket hos Crista.
Savner dere alle, men har det ogsaa spennende, varmt og lærerikt her. Gleder meg fryktelig til Gard kommer hit ogsaa. Da blir det bryllups safari!!!! Klemmer Tine
Ps: Mitt mobilnummer er: +26 0813188206, bare å ringe eller sende sms…
Provde laste ned bildene men fikk det ikke til naa, men legger dem inn senere.
Ja naa er jeg her i Namibia, i hovedstaden Windhoak. Her er det varmt!!!
I dag var vi hos Christa, en dame som driver et prosjekt frivillig for hiv rammede mammaer med babier og barn. Hun deler ut melkepulver, erstatning for brystmelk, samt mat og kler til barn. I Namibia er alle modre paalagt aa amme de første fire monedene, uansett. Da blir barna smittet av hiv. Men Christas innsats for de fattige er helt enorm. Hun har stott på i flere aar, deler ut dette en gang i moneden. Hennes innsats for de hiv rammende gir mødrene mulighet til a gi barna erstatningsmelk og slippe a amme. Hun er en sykepleier som jobber på Katutura hospital, 12 timer hver dag, har tre barn selv, og driver denne organisasjonen. Mirakelkvinne.
Mange av barna er fantastisk nydelige, trist aa se de som er syke. De store nydelige øynene er lyset i ansiktet deres. Ble veldig glad i gutten Andreias, han er 8 aar og veide 11 kg. Han paa bildet. Han var veldig syk. Tuberkulose og hiv, samt hjertet slo for fort, og han hadde tydelige tegn paa oksygensvikt, kronisk lungesykdom. Dette saa vi fordi neglene hans var store og runde. Legene var ikke serlig optimistiske, samt Christa sa ”only God can help him”! Men hun tror, samtidig gir hun ikke opp de vanskeligste tilfellene. Hun har fått tak i noen homøopat medisiner, draaper, som styrker immunsystemet. Hun har testet disse på noen barn med god virkning. En liten gutt slet med sovevansker og sluttet og spise pga tuberkulose medisiner. Naa er han fin igjen, samt et tvilling par kunne ikke gaa, for de var saa smaa og svake, na er de i turbofart rundt over alt. Det er nydelig aa se, at barn er barn, uansett land og kultur.
Paa mandag skal vi begynne på sykehuset, Katutura. Det blir veldig spennende. Vi bor for øyeblikket sammen med ti andre norske studenter, og naar jeg hører om deres opplevelser, gruer jeg meg og gleder meg. Det er mye annerledes og mye grusomt aa se, samt gode øyeblikk ogsaa. Taarene og smilene kommer om hverandre. Litt morsom kommentar: vi blir kalt for doktorer der, for vi har uniformer, og de lokale tror vi er det fordi vi er hvite.
I kveld skal vi grille litt med studentene og lære afrikansk dans av noen ansatte her…tja, det skulle vært filmet, ha ha. Nydelig musikk er det her, kjøpt en Namibisk cd med hjem. Ellers er det varm her (gjentagelse) og siden det er regntid har det faktisk regnet og tordnet litt paa kveldene her, men det er bare deilig for natten blir friskere. Jeg er nesten ikke ute i solen på dagen, da dette er for varmt. Masse faktor hele tiden. (Lisbeth er rød som en tomat). Så brunfargen lar seg vente, men har tid igjen til å brune meg da. Den 19 januar flytter vi til et anneks med svømmebasseng, da skal det bli lettere aa sole seg, naar en kan kjøle seg litt ned. Her er det ikke basseng, og murer rundt hele huset, saa vinden kommer ikke til heller. Skulle egentlig bo på Boxen, men ombestemt oss, da det er så fullt der naa, mye fester og braak konstant. Vi flittige studenter, som vi er, skal jo ha fred og ro til oppgaveskrivning!!!! Om vi saa vil ha litt braak, kan vi jo tusle innom. De ti andre norske skal bo der. Så vi får besøke dem, samt ta dem imot i huset vaart naar de trenger avkobling! I huset har vi faktisk et eget hus med kjøkken, tar bilder og sender senere. I mens får vi bo her paa NAMAS, Namibian assosiation of Norway. Trygt her, mur rundt hele huset, gitter på alle dører og vinduer, samt alarmer osv og en vakt som er stasjonert 24 timer i dognet. Høres nesten ut som det er skummelt her, men det er det ikke. Det er skummelt ute naar det er morkt, og om en gor alene. Unngaar en det, er det trygt. Det var mer kriminelt her for to aar siden, men etter at det kom en ny president har det roet seg her.
Ja, dette var det for i dag. Legger ut to bilder på bloggen, fra besøket hos Crista.
Savner dere alle, men har det ogsaa spennende, varmt og lærerikt her. Gleder meg fryktelig til Gard kommer hit ogsaa. Da blir det bryllups safari!!!! Klemmer Tine
Ps: Mitt mobilnummer er: +26 0813188206, bare å ringe eller sende sms…
Provde laste ned bildene men fikk det ikke til naa, men legger dem inn senere.
Paa tur til Swakopmund
Naa er jeg i Swakopmund, en kystby paa vestsiden. Er her paa tur med gjengen fra Gjovik, saa 13 studenter fra Norge her. I dag har vi vert i orkenen og kjort firehjulinger....suuupergoy og moro. Kjorte opp og ned sanddyner og i full fart...maa proves!! O ja, glemte dere har sno og regn...ha ha. Men her paa kysten er det faktisk kjolig, saa har i dag handlet flisjakke og langarmete gensere, for det hadde jeg ikke med meg hit. Etter kjoreturen skulle vi ake paa akebrett, ned en stupbratt sabddyne, ca 70 meter, rett ned (foltes det da...) jeg turte faktisk en gang, meget stolt. Sender bilder senere av dette.Jentene skal hoppe fallskjerm i morgen, det er jeg skeptisk til, saa faar se om jeg blir med, skal se paa da.Naa tenkte jeg skrive en email til min kjere, saa ha det saa fint og hilse Norga fra meg.
Masse klemmer Tine
Foresten...det er et shoppingeldorado her, koster ikke noe for kler og sko osv...merkekler er halve prisen, men lokalkler er billig, og like fint som i Norge, masse av det samme som hjemme. Kuli.
FORSTE UKEN PAA SYKEHUSET
Ja naa har vi opplevd mye paa en kort uke. Forste dag var vi paa babys avdeling, og de var helkjonne, men mye trist aa se der og. Mange skjebner og stygge sykdomstilfeller. Som en 6 monder gammel baby som var saa liten at det saa ut som hun var fodt for tiden, 1.5 kg. Hun kunne ikke skrike og spise og var kjempedaarlig.
Saa var vi innom barneavdeling, fra 2-12 aar. Herlige barn her med mye livsglede og varme. Mange trengte saart oppmerksomhet, for foreldrene var dode av hiv eller andre ting. Tok bilder som jeg kan legge ut senere naar hjemme i Windhoak igjen.
Saa var vi paa fodeavdelingen og det var et syn du! Ganske godt organisert og finere del av sykehuset, men for noen grusomme sykepleiere som jobbet der. De slo og skrek til pasientene og lagde leven hele tia, om ikke saa satt de paa rumpa og studentene fra Namibia jobbet. Plutselig horte vi babyskrik fra venterommet, og en dame hadde bare fodt i sengen sittende alene, ikke noen ringesnor for aa si i fra her! Men det gikk fint. Nydelig babyjente. Etter 20 minutter etter fodselen fikk hun beskjed om aa gaa. Ha det bra! Hun gikk saa til en annen avdeling, uten heiser osv. Stakkar, damen hadde vondt. Litt andre kaar her i namibia.
Studentene fra Namibia er hyggelige, de snakker bra engelsk og forklarer oss mye.
Da faar jeg lope videre, skal ut aa spise snart og har fullt av sand i haaret og overalt, saa maa dusje. Snakkes, hei og hopp.
Masse klemmer Tine
Foresten...det er et shoppingeldorado her, koster ikke noe for kler og sko osv...merkekler er halve prisen, men lokalkler er billig, og like fint som i Norge, masse av det samme som hjemme. Kuli.
FORSTE UKEN PAA SYKEHUSET
Ja naa har vi opplevd mye paa en kort uke. Forste dag var vi paa babys avdeling, og de var helkjonne, men mye trist aa se der og. Mange skjebner og stygge sykdomstilfeller. Som en 6 monder gammel baby som var saa liten at det saa ut som hun var fodt for tiden, 1.5 kg. Hun kunne ikke skrike og spise og var kjempedaarlig.
Saa var vi innom barneavdeling, fra 2-12 aar. Herlige barn her med mye livsglede og varme. Mange trengte saart oppmerksomhet, for foreldrene var dode av hiv eller andre ting. Tok bilder som jeg kan legge ut senere naar hjemme i Windhoak igjen.
Saa var vi paa fodeavdelingen og det var et syn du! Ganske godt organisert og finere del av sykehuset, men for noen grusomme sykepleiere som jobbet der. De slo og skrek til pasientene og lagde leven hele tia, om ikke saa satt de paa rumpa og studentene fra Namibia jobbet. Plutselig horte vi babyskrik fra venterommet, og en dame hadde bare fodt i sengen sittende alene, ikke noen ringesnor for aa si i fra her! Men det gikk fint. Nydelig babyjente. Etter 20 minutter etter fodselen fikk hun beskjed om aa gaa. Ha det bra! Hun gikk saa til en annen avdeling, uten heiser osv. Stakkar, damen hadde vondt. Litt andre kaar her i namibia.
Studentene fra Namibia er hyggelige, de snakker bra engelsk og forklarer oss mye.
Da faar jeg lope videre, skal ut aa spise snart og har fullt av sand i haaret og overalt, saa maa dusje. Snakkes, hei og hopp.
torsdag, januar 11, 2007
Hei fra namibia
Hei Hei
Ja na er jeg her, i Namibia. Turen over gikk fint, sov lite og var veldig spent. Kom til flyplassen og ble hentet av Panduleni, en sot dame som driver NAMAS hvor vi na bor. Her er sikkerheten topp, vakt 24 timer i dognet og alarmer og greier. Forste vi sa nor vi ble hentet var masse aper langs veien, moro.
Forste natten sov jeg heller ikke da det var utrolig varmt, men kroppen venner seg vel til varmen og da blir det bedere. Ja, det er utrolig varmt her...
Pa lordag skal vi til et hiv senter for nyfodte og barn med mammaer med hiv. dele ut mat og kler. Det blir spennende. I morgen har vi mote med Louise fra Universitetet her i Namibia og skal legge opp hvordav vi skal jobbe pa sykehuset, Katutura State Hospital.
Forste inntrykk av Windhoak er bra, det er store kjopesentere og vi kan fa tak i det meste vi trenger, samt store flotte matbutikker, mye bedre enn hjemme. tenkte i sted da vi handlet at jeg er nesten glad vi ikke har sa flotte butikker hjemme, da jeg alltid hadde hatt vansker med a bestemme meg for hvilke merker, de har masser av produkter...ha ha.
Her vi bor sa har de internett, sa det er lett a komme pa nett herifra. Men det er dyrt a bo her, 75 kr natten,men vi tenker bo her til vi kommer oss litt i gjenge med byen og kulturen her.
Tiden her er 1 time frem.
Skal na lese min email, og gleder meg for vet det er mail der fra Gard...som jeg savner.
Bare a skrive mail til meg. tinekongshaughotmail.com
Klemmer fra meg.
Ja na er jeg her, i Namibia. Turen over gikk fint, sov lite og var veldig spent. Kom til flyplassen og ble hentet av Panduleni, en sot dame som driver NAMAS hvor vi na bor. Her er sikkerheten topp, vakt 24 timer i dognet og alarmer og greier. Forste vi sa nor vi ble hentet var masse aper langs veien, moro.
Forste natten sov jeg heller ikke da det var utrolig varmt, men kroppen venner seg vel til varmen og da blir det bedere. Ja, det er utrolig varmt her...
Pa lordag skal vi til et hiv senter for nyfodte og barn med mammaer med hiv. dele ut mat og kler. Det blir spennende. I morgen har vi mote med Louise fra Universitetet her i Namibia og skal legge opp hvordav vi skal jobbe pa sykehuset, Katutura State Hospital.
Forste inntrykk av Windhoak er bra, det er store kjopesentere og vi kan fa tak i det meste vi trenger, samt store flotte matbutikker, mye bedre enn hjemme. tenkte i sted da vi handlet at jeg er nesten glad vi ikke har sa flotte butikker hjemme, da jeg alltid hadde hatt vansker med a bestemme meg for hvilke merker, de har masser av produkter...ha ha.
Her vi bor sa har de internett, sa det er lett a komme pa nett herifra. Men det er dyrt a bo her, 75 kr natten,men vi tenker bo her til vi kommer oss litt i gjenge med byen og kulturen her.
Tiden her er 1 time frem.
Skal na lese min email, og gleder meg for vet det er mail der fra Gard...som jeg savner.
Bare a skrive mail til meg. tinekongshaughotmail.com
Klemmer fra meg.
tirsdag, januar 02, 2007
En uke igjen..
Ja naa er det en uke igjen til jeg reiser til Namibia. Jeg gruer og gleder meg. Gruer meg til å reise i fra Gard...men heldigvis kommer han ned paa besok. Tenkte legge ut noen bilder fra julen... godt nytt aar alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)