fredag, januar 26, 2007

Tittei

Enda en uke er gaatt og masse opplevelser rikere. Kom hjem fra Swakop som var kjolig og godt om nettene, saa fikk vel varmesjokk igjen her, så alle tre hadde en varm voken natt her igjen.

Bor naa hos en afrikansk familie, en grei familie med en kone som er vaar mamma hele dagen. Kan vaere litt slitsomt i lengden tror jeg. Vi leie et rom i et lite hus paa tomten her, og det er et lite fint svommebasseng ogsaa her. Det er deilig. Familien er velstaaende her, faren i huset jobber i parlamentet, er en eller annen sjef og embetsmann for noe! De har en datter (adoptert) og tre sonner. Moren, Altea, er ogsaa sykepleier, men jobber paa universitetet med utdanning. Vi imponerer vel naar vi sitter her og skriver oppgaver paa kveldene.

I to dager var vi paa en ortopedisk kirurgisk avdeling. Mange beinbrudd og rare greier. Jenter som hadde bebebe i lodd, for aa strekke ut benet, og masse annet rart. Morsomste vi opplevde var aa faa kaffe inne paa mini kjokkenet til de som deler ut maten. De ville gi oss det for aa imponere, og de var veldig morsomme aa prate med. Ellers hadde jeg en jente som snakket klikk sprok, som sang for meg paa hennes spraak. Men det som gjorde mest inntrykk var en liten jente som hadde vert i en bilulykke, hardt skadet. Hun hadde to flotte foreldre som satt med henne og de ville jeg skulle vere med paa en bonn for henne. Vi holdt paa sengen og med lukkede oyne (jeg motte titte litt da om jeg gjorde som dem) og pappaen ba lenge, paa engelsk. Jenten var helt nydelig. Senere naar foreldrene var borte grot hun og var redd, da sovnet hun nor jeg kom og holdt henne i handen. Annen opplevelse var et stygt aapent beinbrudd.

Selve preoperative sykepleien saa vi ikke noe til, pasientene ble plutselig hentet og levert tilbake fra operasjon, uten at noen av pleierne brydde seg. De sitter som regel paa baken og studentene jobber og gir pleie og omsorg. Ikke informasjon og veiledning og forklaring paa hva som skal se og medikamenter som skal gis. Vi skal ha praksis i operasjonsstuen senere og da faar vi se hva som skjer videre med pasientene.

Hygiene messig er det helt utrolig daarlig. Hver dag ”duster ” vi avdelingen her og der, drar utover alle bakteriene og annet skitt og deler litt med alle…samme klut og samme vaskevann i isolater og smitterom, samme vann saa i 6 mannsrommene osv. Vannet er kun kaldt og godt og brunt etter hvert. Ikke nodvendig aa si at vi bruker hansker unner dette tullet. Ved stell av pasientene brukes en klut til kroppen og en i rumpa, egne kluter og de er ekle. Samme klut uten vask hver dag! Vi bruker masse hansker, godt vi har med egne, for ellers hadde vi ruinert hospitalet!! Her om dagen mistet en soster en propp til veneflonen paa gulvet, og den trillet ca 6 meter i bakterier og dritt, den plukket hun opp og satte paa igjen. I Norge kaller vi en propp usteril bare en kommer borti tuppen! Meget farlig og uforsvarlig hygiene her! Bekkene som brukes for sengeliggende pasienter blir og kun skyllet i kaldt vann og lagt paa hylla til nestemann!

De to siste dagene denne uken har vi vert paa en dagklinikk for barn. Christa som vi hjalp forste uken med mat og kleer jobber her! Fine dager med masse leerdom. Men ogsaa her funker ting ikke helt som det skal. Mordene kommer kl 7 og stiller seg i ko, dorene opnes kl 8 og forste mann inn osv. Forst registrerer vi barna og veier dem, saa venter de i rekker paa legen. Han ”dukker plutselig opp” en eller annen gang! I dag kom det en ruslende kl 12. Mange slitne barn og voksne paa de benkene da, og barn som var syke smittet hverandre videre osv osv…ikke bra! Faat sett masse babyer og barn som har tatt blodprover og satt veneflon, smaa babyhender med smaa aarer. Masse taarer og skrik, men maa jo tenke paa at det er til dems beste. Sykeoleierne er kjempeflinke til aa ta testene paa dem. Ofte maa vi vere fire voksne for aa holde fast et barn naar provene skal tas, ekkelt de forste gangene.

Naa er det helg og vi skal sole oss og skrive skoleoppgaver…naa visst gjore det og. Veldig varmt aa lese etter jobb, og saa trotte paa kvelden, at det er vanskelig aa gjore oppgaver naar vi ikke har fri. Saa naa faar jeg jobbe litt.

Masse klemmer fra Namibia.

Ingen kommentarer: