Masse erfaring rikere.

Ja nå er jeg ferdig med å jobbe i akuttmottaket, og jeg har stortrivdes der. Tror jeg tar litt ekstra vakter der etter ambulansen, da jeg vil lære og oppleve mer. I natt jobbet jeg nattevakt, fra 19-07 og en slik vakt på 12 timer har aldri gått så fort før.

Startet på kvelden med masse vanlige pasienter, mye vitale tegn målinger og sprøyter, brukkne armer osv. Har gipset og stått i nå, moro. Utover kvelde begynte alle kniv ofrene komme inn, blod fra topp til tå, sammen med noen skudd og forgiftnings pasienter. Jeg var så heldig å få gå sammen med flotte sykepleiere og leger denne vakten og jeg lærte enormt mye. Hadde bestemt meg før jeg dro å gjennomføre så mye som mulig jeg kunne. Mye venefloner, sprøyter og div, men det kuleste -å sy!!! Fikk sy en flenge i en manns hode, han hadde som de fleste andre sloss litt. I hodet er det hardt å sy, gummihud og en må dypt ned. Nålen skal treffe hodebunnen før den går opp igjen osv. det vil si, jeg startet med noe av det vanskeligste å sy, major stitches. Kløna litt men fikk det til, og sydde faktisk alene, da legen gikk ut av operasjons salen.
Senere på kvelden fikk vi og inn en gutt på 28 år, knivstukket i halsen. Han var sønnen av en av sykepleierne, så han fikk god og raks oppfølging, i forhold til Afrika tid! For meg virket det som en hel evighet. Han lå på en benk og vi måtte være fire til å holde han på plass, han var så urolig og kunne dette ned osv. men vi klarte ikke holde han helt rolig, og plutselig stod blodspruten ut av halsen hans, og jeg måtte presse såret igjen med hendene. Etter dette bled det rakst ordnet for operasjon, Afrika raskt igjen, og etter å ha holdt pasienten og presset på sår åpningen i en og halv time kom operasjonsdoktoren. Da var han nesten klinisk død, og de begynt operasjon samtidig som de holdt på med hjertekompresjoner. De prøvde det de kunne alle sammen, men etter å ha brytet opp kragebenet så stod blodspruten enda høyere, da indre blødninger hadde samlet opp masse blod og han blødde i hjel. Han kunne ikke reddes. Livet hadde ebbet ut. Det var ganske tøft å se i og med jeg hadde holdt på med han sammen med de andre to jentene og legen vi gikk med denne dagen. Samtidig som operasjonssykepleierne begynte å gråte, for det var sønnen til deres kollega og venninne. Jeg tok dette overraskende bra, teknisk og erfaringsmessig. Jeg ønsker jo å jobbe med akutte pasienter, så dette var en prøve for meg selv om det er Det riktige for meg, og har ett svar. JA.
Gleder meg til i morgen da jeg får jobbe med det jeg har drømt lenge om, ambulansen. Rapport senere.

Har og vært og jobbet hos Christa igjen, og må igjen takke Christina og barna for masse barnetøy, som barna i Namibia ble så glade for. Tusen takk. Nå har Christa fått innvilget bygningsplaner, så nå skal hun åpne sitt senter og prosjekt på heltid, når det står ferdig. Hun er avhengig av byggedonorer, og andre pengedonorer, så kan ta litt tid. Men når det står ferdig inneholder senteret og rom som studenter, som meg, kan leie og da er hun ikke kun avhengig av donorer. Hun får da inntekter samtidig og frivillig hjelp. Jeg skal fortsette følge hennes prosjekt og samle inn klær og penger. Husker dere jeg skrev om Andreias, 8 år og 11 kg? Han møtte jeg igjen, og jan så bedre ut i formen, 12 kg nå. Han er så syk i lunger og hjerte at han blir ikke gammel, men om han har gode dager er dette supert. Godt å se han leke igjen.

Nå er det ikke lenge til jeg kommer jkem til dere, gleder meg til å se familie og mann igjen, ja Gard, du vet hvor mye jeg elsker og savner deg! Sees snart.