Nå har vi kommet oss litt i orden her. Det vil si, jeg har måttet prippe meg betraktelig ned. Hva jeg har sett for meg her nede er fullstendig annerledes. Dette er Afrika, med stor A. Namibia var luksus.
Vi bor i en tre/strå hytte, med masse hull i. Det er møkkete, muggent, fuktig og fullt av dyr. Kakerlakker som fyker rundt oss, rare larver og alt mulig rart annet. Hørte det var noen som bodde i telt her som hadde fått besøk av en liten slange.
Vi har et bad, ute. Utedoer og et utekjøkken. Det er vått og fuktig. Dusjen er kald og om nettene skrur de av vannet, så alle som er på do samler opp sitt fornødne i tur og orden i lag i toalettet. Jeg som vanligvis er på do om nettene, sliter litt med dette. Må kle på meg regntøy, gummistøvler og lyse meg vei til do, unngå å tråkke på dyr osv…som sagt, jeg jobber med å prippe meg ned, så jeg klarer dette. I natt, da jeg lå og hørte på dyr krabbe i veggene, var jeg ikke så høy i hatten og ville hjem, hjem til sengen min, mannen min og alt det gode fantastiske vi har i Norge.
Over til andre ting: vi hadde et møte md dr. Charles, som er vår kontakt her i Zambia. Han er en lege som forsker innen HIV og har vært mye i Bergen, han har kone og barn boende i Bergen nå. Han skal hjelpe oss med kontakter og legge opp program for oss her. Han var litt bekymret da han så hvordan vi bodde og lurte på om vi tenkte bo slik…vi måtte vel bo litt ordentlig mente han, leie hus. Men det har vi ikke penger til. En god ting med han er at om vi kommer opp i noe form for problemer, så får vi ringe han og han hjelper oss, det vi si for eksempel om vi står på flyplassen og har problemer med visa, vaksiner osv. Eller om vi kommer inn i andre problemer.
DET REGNER, og har ikke sett solen siden vi kom hit. Ikke hatt på singlet heller, bare bukse, genser og jakke. Om natten er det vått og kald, vi har kjøpt tepper og ligger med klær på. Føler ”ting” krabber rundt meg, men har loppeteppe på og myggnetting. Vi vurderer dra videre straks vi har fått jobbet nok med prosjektet, reise til Tanzania. Ta toget som tar 48 timer og komme oss til Zanzibar. Ta ferie de siste ukene, og tror Gard kommer til å like seg bedre der enn her… vurderer det i alle fall.
Pengene her går i millioner, i går tok jeg ut 1,000,000 og det er den bunken med penger. De har bare sedler her, så vi føler oss som de rikingene, feite pengebunker, men egentlig er det kanskje 50 kr…
Tror alt ser lysere ut som solen titter litt frem, klærne tørker og den kalde dusjen er forfriskende, ikke grusom.
1 kommentar:
Det må jeg si! dere er virkelig tapre og modige som klarer å bo og leve som dere gjør nå! jeg vet ikke om jeg hadde klart det i fem uker :p veldig spennende å se hva dere får oppleve når dere begynner på prosjektet deres. gleder meg til å høre om det.
Snakket akkurat med deg en halvtimes tid, og det var godt å høre stemmen din igjen. Savner deg vet du :) har det skjedd noe med egget foresten? spent på hvordan det går.
Elsker deg min skjønne engel! Din Gard
Legg inn en kommentar