Sykehus-prinsessen!

Lenge har mams og paps ment at Maia ikke har blitt helt frisk etter januar, da hun hadde to skikkelig harde influensaer. Og ble ikke bedre med en til samt to forkjølelser og en ørebetennelse i februar og mars. Maia raste ned i kg, og hun har nå alltid vært en tynn jente, så hun har ikke hatt mye å gå på fra før. Siste runde nå i begynnelsen av mars, dro vi på legevakta, men de mente hun var frisk og måtte bare bli naturlig frisk igjen. Hun var da sengeliggende og klarte ikke å gå, samt var blek og blå i leppene. Dette var en lørdag, så vi dro til fastlegen på mandag 8 mars og der ble det tatt HB og div prøver. HB var da litt lavt, 8,7 (normalt 10-12 på barn). Kom igjen etter to uker, 22 mars, og da ble det målt HB til 5,7, fallende. Dette ble ikke jeg informert om, og ikke noe ble gjort. Tilfeldig ringte jeg og spurte nå 29 mars, for skulle på 1 års kontroll, samt at Maia virket ikke frisk. Veldig blek og blå samt feber og sengeliggende dagen før. Da ble både resepsjonisten og jeg veldig overrasket over resultatet og at vi ikke hadde blitt ringt og sendt rett på sykehus allerede 22 mars. Lang historie kort, legen på helsestasjonen sendte oss rett ned på Humana for så å bli lagt inn på Riskhospitalet. Der ble vi kjempegodt ivaretatt og Maia fikk fort behandling og tatt masse prøver av. Da var HB nede på 4,5 så hun fikk blodoverføring. Til nå har vi fått vite at det er benmargen hennes som ikke produserer nok røde blodplater, hvorfor vet vi ikke enda, det er det som skal finnes ut. Men de sa at verdiene for f.eks blodkreft ikke var tilstede, så det er det ikke, heldigvis.

Maia var superflink hele tiden på sykehuset, og sjarmerte alle i senk. Leger og pleiere skjønte ikke hvordan hun kunne leke og gå rundt og sjarmere, når hun burde være sengeliggende. De sa ingen voksne hadde klart å stå oppreist med liknende verdier!!!

Utfordringen vår som foreldre var da veneflonen i foten var på plass, for da skulle hun ikke gå rundt!!! Og selve overføringen varte i 2 timer, så det ble 3-4 timer med , rosiner, god drikke og mye avsporing og underholdning fra oss foreldre da, samt at mormor og morrofar kom innom og lekte med henne.

Litt molefunken da hun fikk veneflonen. Da hadde de tatt 9 glass blod, 2 prøver i fingeren to ganger og veneflon, Maia var som en nålepute. Da var det godt å ha mams og paps der.

På et sykehus var det veldig mye spennende å se på, så det resulterte i null søvn for Maia, klarte bare 20 minutter i vogna. Så Maia var propella hele tiden....

Og snakk om propella, nå som hun har vært syk har hun sovet mye også på dagtid. I dag, så er det ikke noe søvn enda, vil ikke sove på dagen, så dette blir spennende fremover. Om kosejenta vår blir borte i altfor masse ny energi, ha ha. Om søvn på dagen nå blir historie? Men, vil ha en frisk ikke sovende jente, enn en syk sovende jente.